|
Sammendrag av artikler i Heimen 2-2005
Arkivaretikk og brukeretikk. Bruksregler for offentlige arkiver i et etisk perspektiv
En institusjon som forvalter offentlige arkiver må forholde seg både til lovfestede og andre regler når det gjelder hvilke opplysninger fra arkivene som kan gjøres fritt tilgjengelige for bruk. Institusjonens forpliktelser ivaretas blant annet ved at den enkelte tjenestemann må forholde seg dem. Når det gjelder opplysninger som er taushetsbelagte gjennom lovbestemmelser, har den enkelte tjenestemann et personlig ansvar for å ivareta taushetsplikten.
Hovedregelen om taushetsplikt angår forholdet til personvern. Opplysninger om forhold som kan regnes som personlige, er taushetsbelagte i 60 år. En forsker kan imidlertid på visse betingelser få kjennskap til taushetsbelagte opplysninger, men da slik at forskeren også får taushetsplikt. I tillegg til denne hovedregelen finnes det flere særregler som regulerer spesielle forhold.
Ulovfestede regler kan være reglementer fastsatt av den institusjonen som forvalter arkiver. Dette kan være regler som er fastsatt for å beskytte arkivmateriale mot fare, eller etiske regler for å ivareta personvern. Mer generelle etiske regler kan også spille inn, for eksempel yrkesetiske regler for arkivarer.
Norsk lovgivning legger til grunn at forskere opptrer på en etisk forsvarlig måte. I praktisk bruk av opplysninger vil etiske retningslinjer for forskere og de særlige etiske retningslinjer for arkivarer langt på vei være i samsvar med hverandre.
Tor Breivik
Gards- og slektsbøkene – historie eller bygdesladder?
I denne artikkelen diskuteter forfattaren spørsmål om kven skal omtalast i ei gards- og slektshistorie, og kva slags opplysningar skal vere med om dei enkelte personane. Han konkluderer med at så langt som mogleg bør alle som er fødde og/eller har budd i bygda omtalast. Han meiner elles at på ein del område bør ein gå svært langt med å gi opplysningar, t.d. når det gjeld barn fødde utanom ekteskap, men når det gjeld opplysningar om t.d. mord og sjølvmord og økonomiske forhold bør ein vere meir varsam, i alle fall for nyare tid. Han finn det problematisk å bruke yrkesnemningar når det gjeld det siste hundreåret, at opplysningar om politisk ideologi framleis kan vere vanskeleg for tida rundt andre verdskrigen. Han meiner elles at det kan vere ein fordel om bygdebokskrivaren har bakgrunn i samfunnet han skriv om, men at dette også stiller spesielle krav til forfattaren. Til slutt stiller han spørsmålet om i kva grad bygdeboka skal vere normgjevande.
Arnfinn Engen
Pikante avsløringer og slarv i norske bygdebøker
Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) er en institusjon som skal veilede dem som driver med lokalhistorisk arbeid. Dette innebærer at vi gir råd og kommenterer manuskripter til ulike typer lokalhistoriske publikasjoner. Vi skal blant annet medvirke til at forfatterne blir mer oppmerksomme på de gjeldende bestemmelser om personvern, og at de dermed kan utøve godt skjønn i sin omgang med sensitive personopplysninger. Det er denne siden av vårt arbeid som er tema for den foreliggende artikkelen.
NLI er ingen ”politimyndighet” overfor de norske lokalhistorikerne når det gjelder lovgivning om personvern, men vi ønsker å peke på og drøfte noen konkrete problemområder som vi har registrert i vårt arbeid, i håp om at dette kan bidra til praktiske løsninger og refleksjon, men også til debatt. Hvordan kan en behandle spørsmål om etnisitet, fattigdom, helse, seksuelle forhold og samarbeid med tyskerne under 2.verdenskrig uten at det blir oppfattet som pikante avsløringer og slarv?
Knut Sprauten
Forskingsetikk i lokalhistorie
Kjeldevern og respektfull omgang med andres tekster og forskingsresultat er viktige sider av forskingsetikken som vert omhandla generelt i denne artikkelen. Men hovuddelen av artikkelen er via meir spesielle problem som ein kan støyte på innafor dei ulike sjangrane av lokalhistorie, problem som ein kan bli stilt overfor ved framstilling av kontroversielle tema. Dette gjeld tilfelle der kjeldene er ope og ingen har stilt krav på anonymitet. Ein kompliserande faktor er likevel at visse personar i lokalsamfunnet kan ha eit informasjonshegemoni, utan at dei formelt sett representerer dei som dei informerer om. Dei spesielle problema vert formulert som ei rekkje etiske dilemma som lokalhistorikaren kan kome til å stå overfor, og korleis ein vil måtte avvege ulike omsyn. I rettleiinga til vegar ut av desse dilemma vert ulike forskingsetiske ideal kommentert. Eit ideal er at forskaren skal bidra til auka innsikt samstundes som ho/han heile tida skal ivareta eigen integritet. Forskaren kan ved handsaming av det spesielle lokale tilfellet bidra til at det blir forstått i lys av meir generelle eller allmenne fenomen. Forskaren skal også bidra til betre muligheit for auka sjølvforståing blant dei ein forskar på og bidra til konfliktløysing eller auka forsoning i lokalsamfunnet.
Aud Mikkelsen Tretvik og May Thorseth
Engelske sammendrag
You will find a resume of the articles in english:
Ethics for archivists and users. Ethical guidelines for the use of public archives
An institution that manages public archives must take into account both statutory and other rules as regards what information may be made freely available for use. The individual official is required to act in accordance with the institution’s obligations, and has a personal responsibility to maintain confidentiality in regard to legally restricted information.
The principle rule of confidentiality relates to personal privacy. Information concerning personal affairs is classified as confidential for 60 years. A researcher may, in particular circumstances, be given access to confidential information, but then the researcher is also bound by the rules of confidentiality. There are, in addition to this primary rule, a number of particular rules governing special circumstances.
Non statutory rules include rules determined by the archival institution. Such may include rules given to protect the archival material, or ethical rules to maintain personal privacy. More general ethical rules, for example archivists’ professional code of ethics, may apply.
Norwegian law assumes that researchers conduct themselves in an ethically defensible manner. In practice, in relation to the use of information, the ethical guidelines for researchers and the particular ethical guidelines for archivists will, to a considerable extent, be in conformity.
Tor Breivik
Farm and Familiy Histories – history or gossip?
The author discusses the questions of who should be included in farm and family histories and what kinds of information should be given about the individuals concerned. He concludes that as far as possible everyone who was born in or has lived in the community should be named. One should aim to give thorough information on some aspects, including children born out of wedlock, but tread more carefully in mentioning murder, suicide and economic experience, at any rate as regards more recent time. He finds the use of occupational titles problematic for the last hundred years, and that information on political affiliation can be difficult for the time around the last World War. In his opinion, it can be an advantage that those who write local history have a background in the community concerned, but that such presents special demands upon the author. In conclusion, he raises the question of to what degree the local history should be normative.
Arnfinn Engen
Piquant revelations and gossip in Norwegian local histories
The Norwegian Institute for Local History (NLI) has a responsibility to advise those who undertake work in local. We give guidance and comment on manuscripts relating to varying kinds of local history publications. Among other concerns, we assist in ensuring that authors are aware of the current regulations regarding personal privacy, and that they thereby can make sound judgements in their handling of sensitive personal information. It is this aspect of our work that is the subject of this article.
NLI has no judicial authority over Norwegian local historians in regard to the laws relating to personal privacy. We wish to highlight and discuss some of the actual problems we have noticed in the course of our work, in the hope that this might contribute to practical solutions and reflection, but also to debate. How can one treat questions of ethnicity, poverty, health, sexual relations and cooperation with the Germans during the Second World War, without such comment being construed as piquant revelation and gossip?
Knut Sprauten
Ethics of research in local history
The protection of sources and the respectful use of other authors’ work and research results are important aspects of research ethics commented in this article. The central focus is, however, given over to a more particular problem one can meet within the different branches of local history; the problem relating to the presentation of controversial themes where the source is open and no demand for anonymity is made. There is a complicating element in that some individuals in the local community may have a hegemony over information without formally representing those concerning whom they give information. The special problems arising are formulated as a number of ethical dilemmas which can confront the local historian and ways in which diverging interests may be weighed. In the discussion of how these dilemmas may be resolved, differing ideals of research ethics are commented. One ideal is that researchers should contribute to increased insight while maintaining their own integrity. The way in which the local case is explicated can contribute to it’s being understood in the light of more general phenomena. The researcher should also aim to provide opportunity for increased self insight among those who are the subjects of the research, and to contribute to the resolution of conflict, or to reconciliation, within the local community.
Aud Mikkelsen Tretvik og May Thorseth
|
